For lenge, lenge siden lå fjellet under is. Istid fulgte istid. Så reiste fjellet seg. Stein, is og smeltevann slipte, sprengte, grov og bygde estetiske linjer og vegger. Et rike av stein steg fram, et fjellandskap. Gjennom årtusener vokste Jotunheimen fram. Stolte fjellrygger og tinder steg mektig og voldsomt, og la breene under seg. 40 millioner år senere står jeg ydmyk på en av disse fjellryggene som skjærer gjennom bre-isen og omgjør lys, linjer, kontraster og opplevelser til data på et lite minnekort. Data som foreviger små øyeblikk av en uendelig historie. Det er fjell så langt øyet rekker. Tind på tind dekker himmelranden fra øst til vest og fra nord til sør. Jotunheimen stråler foran meg. Jeg har vært her før, men må stadig tilbake. Jeg har kjent på tomheten når snødrevet har pisket mot ansiktet, vandret i 30 meter sikt og latt kart og kompass skape det indre bilde av landskapet, har kjent sommersola varme og sett breen og landskapet glitre i smeltevann. Aldri får jeg nok. Fjellet lokker og drar og gir tilbake et vell av følelser, erfaringer og opplevelser.
Tekst og foto: Ivar Bjørdalsbakke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar