tirsdag 29. september 2009

BLODIG ALVOR NORSK KUNST PÅ 80-TALLET


                                                     
BLODIG ALVOR

Haugar Vestfold Kunstmuseum

NORSK KUNST PÅ 80-TALLET
 






BLODIG ALVOR byr på den første sammenhengende presentasjonen av de mange ulike strømningene som gjorde seg gjeldende på 1980-tallets norske kunstscene. Utstillingen oppsummerer og setter i perspektiv både det uttrykksmessige mangfoldet og de radikale endringer som norsk kunst gjennomgikk i dette tiåret. Fotografiet fikk sitt endelige gjennombrudd i kunsten og internasjonale bevegelser som konseptkunst, Land Art og Arte Povera gjorde seg gjeldende. Stor innflytelse fikk også den bølge av mer figurativt og nyekspresjonistisk maleri som gikk over Europa
                      
På 80-tallet utforsket billedkunstnerne en rekke nye medier. De arbeidet også gjerne på tvers av sjangrene med aksjoner, happenings og performance, ofte inspirert av den alternative musikkscenen og andre sub-kulturer. Installasjonskunsten befestet seg som en egen utvidet uttrykksform og det skjedde en bevegelse mot en mer ekspressiv materialbruk. Maleriet fikk en fornyet posisjon og opererte ofte med et mylder av kunsthistoriske stilsitater, eller med arkaiske symboler utført i store formater med brede, spontanistiske penselstrøk. Kunsten beveget seg også bort fra en ytre samfunnsengasjert agenda, som hadde vært markant på 70-tallet, og over mot et mer introvert uttrykk, ofte med referanser til naturmystikk og mytologi.

Utstillingens katalog inneholder bidrag fra bl.a. Haugars konservator Tone Lyngstad Nyaas. Hovedartikkelen er forfattet av sjefskonservator ved Bergen Kunstmuseum, Eli Okkenhaug, som også har kuratert utstillingen. Slik BLODIG ALVOR vises på Haugar vil den inneholde et omfattende utvalg fra den store mønstringen i Bergen tidligere i år. Den kommer da fra Sørlandets Kunstmuseum og skal i 2011 videre til Trondheim Kunstmuseum. 



Blodig Alvor åpner lørdag 25. September kl. 1400 av professor i kunsthistorie Øivind Storm Bjerke, og varer frem til 2. Januar 2011.


Velkommen!
Med vennlig hilsen

Jan Åke Pettersson
Direktør


Hilde Vemren – Grace Jones, 1982
Inghild Karlsen – Fugleskremsel, 1984
Ulf Nielsen – Det svømmer en fisk på bunnen av alle ting, 1982/83
Bjørn Carlsen – Narkotisk orgasme, 1983

KUNST ELLER KITSCH? PIKTORIALISME I PREUS MUSEUMS SAMLING



KUNST ELLER KITSCH?
PIKTORIALISME I PREUS MUSEUMS SAMLING

3. oktober 2010 – 9. januar 2011

Kurator: Hanne Holm–Johnsen

Velkommen til åpning søndag 3. oktober kl 14.00

Program:
13.00       Hva er piktorialisme?
Samtale i biblioteket v/professor Øivind Storm Bjerke og kurator Hanne Holm–Johnsen.   
14.00       Åpning v/Ingrid Nilsson, direktør Preus museum
15.00              Omvisning v/ kurator Hanne Holm-Johnsen

Søndag 12. september åpner Preus museum utstillingen Kunst eller kitsch? Piktorialisme i Preus museums samling. Utstillingen dekker perioden 1880-1940 og presenterer over 50 fotografer. Særlig vekt er lagt på10 fotografer som er spesielt godt representert i samlingen: de norske Thomas Blehr (1875-1949), Olaf Christoffersen (1899-1984), Waldemar Eide (1886-1963), svensken Henry B. Goodwin (1878-1931), østerrikerne Heinrich Kühn (1866-1944) og Rudolf Sulke (1885-1964), belgiske Léonard Misonne (1870-1943), amerikanerne Edward J. Steichen (1879-1973) og Karl Struss (1886-1981), og engelskmannen Frank Meadow Sutcliffe (1853-1941).

Utstillingen Kunst eller kitsch? Piktorialisme i Preus museums samling viser over 200 fotografier fra museets samling. Alle fra perioden 1880 – 1940 som kan tilknyttes stilretningen piktorialisme, ofte betegnet som malerisk eller billedmessig.

Piktorialismen oppsto på slutten av 1800-tallet som en internasjonal bevegelse og en reaksjon på at fotografi bare skulle handle om dokumentasjon av fakta og noen fotografers forsøk på å gjenskape kunstverk. De sentrale fotografene som vises her var derimot opptatt av å skape en ny, rent fotografisk virkelighet.
Kort fortalt kan man si at bevegelsens høydepunkt strekker seg til første verdenskrig. Krigen gjorde kontakten mellom de forskjellige land og dermed kontakten mellom fotografene og klubbene vanskeligere. I tillegg ser vi nye holdninger og stilretninger som ny saklighet overta herredømmet. Men det vil ikke si at piktorialismen var ute. Etter krigen tok man opp kontaktene og utover på 1920-tallet ser vi at det voksende antall kameraklubber blir fakkelbærere for denne type fotografi. Fra å være et elitistisk uttrykk ble det folkelig og noen av de beste fotografiene fra 1920-30-tallet er de som skildrer industri og det moderne liv i byene.

Samlingen, slik den er i dag er internasjonal og den består av originale utstillingskopier fra perioden. Det var Leif Preus som på 1970-80-tallet bygget opp samlingen med fotografer fra hovedsakelig andre land enn Norge. Hvis vi ser bort fra portrettfotografen Waldemar Eide, så har den norske delen av samlingen uten unntak tilkommet i de 15 årene museet har eksistert som nasjonalt museum for fotografi. I et tilfelle, Olaf Christoffersen, har familien sjenerøst deponert hans bilder ved museet. Slik kan Preus museum presentere denne bevegelsens estetiske uttrykk og synliggjøre at norske fotografer uten tvil både hadde kontakt med og var på høyde med de andre.

Kunst eller kitsch? er ikke en tittel vi har valgt for å være tabloid. Piktorialismen ble ganske fort oppfattet som konservativ av store kretser og den har blitt betraktet som kitsch og av liten interesse for oss i dag. Undersøker man derimot perioden nøye, finner man ikke bare mengder med patetiske, klisjéfylte og selvhøytidelige bilder, man finner også fotografer som var nyskapende og eksperimentervillige, og dermed frembrakte noe av det ypperste innen fotohistorien.

Til utstillingen Kunst eller kitsch? Piktorialisme i Preus museums samling følger en omfattende katalog med over 100 illustrasjoner. I tillegg til hovedartikkelen av kurator Hanne Holm-Johnsen, inneholder katalogen en omfattende beskrivelse av prosessene som var i bruk i perioden forfattet av fotokonservator ved Preus museum, Jens Gold, og korte biografier over fotografene.
Katalogen har norsk og engelsk tekst.
Katalogen har mottatt sjenerøs støtte fra Fritt Ord.


Titler og kreditering vedlagte bildefiler:




 Henry B. Goodwin, Gustav Adolfs torg från Regeringsgatan
/ Gustav Adolf’s Market Seen from Regerings Street, 1916.
Fotogravyr / Photogravure, 215 × 170 mm.






 Anders Beer Wilse, Drøbak, Dr. Morteruds vaktavløsning / Dr. Morterud Changing Guard, 1915.
Sølvgelatin / Gelatine silver print, 290 × 390 mm.




 Heinrich Kühn: Walther og Lottie ved staffeliet / Walther and Lottie at the easel, 1909.
Gummitrykk / Gum print, 455 × 330 mm.

tirsdag 1. september 2009













BRA DAMER  Av Lisbeth Michelsen og Marie Laland Ekeli
Fotobok med mening!
For første gang samles anerkjente skuespillere, forfattere, musikere, kunstnere og samfunnsdebattanter for å formidle moderne kvinnelighet i tekst og bilder. Prosjektet er laget utifra følgende dogme: Én journalist, én fotograf, tre spørsmål og et kamera uten blitz. Fotografen har ønsket å fokusere på mennesket framfor teknikk, og har har brukt lyset og omgivelsene som har vært tilgjengelig under fotografering.
Alle bildene har blitt til i tett samarbeid med kvinnene i boka, og flere har latt seg avbilde på måter som kan virke utfordrende på vår forståelse av både skjønnhet og av kvinnelighetFotografiene er i følge Aftenpostens journalist Lars-Ludvig Røed  ”så vel alvorlige som sprelske og utfordrende”, mens Dagsavisens Sissel Hoffengh skriver: ”Det er ikke hver dag jeg ser bilder av Henriette Steestrup og Andrea Bræin Hovig og tenker: oh my fucking god.”  

Om fotografen: Etter 24 år i norsk presse har Lisbeth Michelsen lett fram sin egen stemme, og tatt kunstfotografier som både er klassisk vakre, brutale og utfordrende.